Rom for endringsagenter
Av Silje L. Grastveit
De første leietakerne på huset var en organisasjon som hjelper rusmisbrukere og eks-kriminelle tilbake til samfunnet etter endt soning. Med organisasjonen på huset fikk vi også besøk av en rekke hardkriminelle, og selv om jeg med flere var lettere engstelig for hvilke konsekvenser dette kunne få, ble vi forsikret om at de fleste var sterkt motivert for en annen livsstil og at de var rusfrie. Folk i miljøet hadde også positive assosiasjoner med organisasjonen, og bare det å ha skiltet deres godt synlig på husveggen kunne virke preventivt mot potensielle innbrudd, ble vi fortalt. Vi fikk med oss gründere som jobbet med ungdom, identitet og med forebyggende arbeid. En organisasjon som jobber mot fattigdom i favelaen i Brasil flyttet inn. Vi rekrutterte gründere som jobbet med helsefremmende arbeid gjennom kosthold, sosial tilhørighet og trening. En rekke miljøaktivister ble tiltrukket av stedet. Sakte, men sikkert bygget vi medlemsbasen opp med dyktige sosiale entreprenører og gründere. Miljøet for sosialt entreprenørskap var i sin spede begynnelse så vi hadde ikke råd til å være selektiv. Alle som ville starte noe med mål om positiv utvikling og samfunnseffekt kunne bli med. For å bygge opp under profilen rundt sosialt entreprenørskap startet vi prosjekter og programserier som rettet fokus mot komplekse samfunnsutfordringer og løftet frem mulige løsninger. De første årene fikk ikke Hub`en nok økonomisk støtte. Det var et blodslit å holde huset gående. Konseptet var nytt og byen skjønte ikke hvilket miljø vi bygget. De sammenlignet det med hva de kjente fra før; et kulturhus, et kontor, eller en café. Ingen hadde hørt om coworking. Sosial innovasjon var noe nytt. Vi var noen år for tidlig ute.
Rundt to år senere kom endringen i full skala. Coworking ble gradvis det nye hotte. Bærekraft var i ferd med å bli fremtidens business. Det tok ikke lang tid før trenden eksploderte. Over hele landet poppet det opp coworking-hus. Vi fikk telefoner fra land og strand. Folk ville vite hva som skulle til for å bygge en Hub i sin by. Til tross for en tøff start fikk Hub`en etter hvert god støtte i ryggen. Når folk bare forstod formålet med hva vi bygget, gav de sin fulle aksept og ønsket konseptet hjertelig velkommen. En varm vind fylte seilene. Støtten gav oss drivkraft, men fundamentet, selve brettet, var på vaklende grunn. Vi var ikke godt nok trent til å surfe. Bølgene kom og gikk. I det vi var på vei opp, var vi like fort på vei ned igjen. Det var en berg- og dalbane som aldri stoppet, og vi kom oss aldri helt forbi knestående. Til tross for klapp på skulderen og heiarop, lot pengene vente på seg. Vi strevde med å komme skikkelig opp i fart. De første tre årene ble til utallige dugnadstimer. Vi ble nødt til å hente inntekter der vi kunne. Vi leide ut lokalene til fester og konfirmasjoner, trådte inn i rollen som servitør på kvelden og ledet konsulentoppdrag for større selskap på dagtid, alt for å holde hjulene i gang. Fjortentimersdager ble normalen. Det gikk en del år før tiden var moden, og det ble mulig å satse fullt og helt på det som fra starten var vårt hovedformål; å støtte sosiale entreprenører i realiseringen av virksomhet for en mer bærekraftig verden.
Da FNs bærekraftsmål ble lansert i 2015, begynte Impact Hub og det globale nettverket å styre etter disse, på lik linje med store deler av samfunnet ellers. Vi målte våre egne og våre medlemmers resultater opp mot de globale målene og vurderte deres effekt i forhold til hvor mange mennesker de hadde nådd, og hvordan de bidro til økt sosial livskvalitet og mindre økologisk fotavtrykk. Vi evaluerte hvordan Impact Hub kunne hjelpe medlemmer til utvikling og vekst. På sitt mest aktive var Hub`en fylt med folk og aktiviteter. I cafeen foregikk det arrangementer, i verkstedet jobbet det folk med redesign eller prototyping. Matgründere stod for lunsjen og arrangerte matkurs og «social dining». Oppover i etasjene jobbet folk med sine egne gründerprosjekter. Noen hadde faste kontorer eller fast plass, andre en mer fleksibel ordning. Møter foregikk på møterommene eller i loungeområdene, noen leste litt i en krok eller sov litt i en hengekøye, besøkende kom og gikk. På kveldstid kjørte vi programmer og hadde gründerrettede arrangementer for kunnskap, nettverk og inspirasjon. Huset pulserte og miljøet var et kreativt mylder av ideer og løsninger av samfunnsnyttig verdi. Takket være våre hovedpartnere, styret, teamet og alle som har bidratt frivillig har Impact Hub Bergen kunnet støtte et stort antall sosiale entreprenører gjennom våre ti år i drift.
“No one is useless in this world who lightens the burden of another”. - Charles Dickens