Under finner du 10 øvelser som brukes når gruppen skal evaluere, trekke ut læring og gi hverandre tilbakemeldinger:

Øvelse 1:

Refleksjonssirkelen

Refleksjonssirkelen (også kalt læringssirkel) er en strukturert metode for å støtte refleksjon, læring og utvikling. Den bygger ofte på prinsipper fra erfaringsbasert læring og brukes i alt fra veiledning og pedagogikk til teamutvikling og prosessevaluering.

Typisk struktur (4 trinn):

1. Opplevelse – Hva skjedde?
   – Beskriv konkret situasjonen eller erfaringen.
   – Hvem var involvert, og hva gjorde du?

2. Refleksjon – Hva tenkte og følte du?
   – Hva var overraskende, frustrerende eller givende?
   – Hva la du merke til hos deg selv eller andre?

3. Læring – Hva har du lært?
   – Hvilken innsikt fikk du?
   – Hva fungerte bra eller dårlig, og hvorfor?

4. Anvendelse – Hva gjør du neste gang?
   – Hvordan kan du bruke dette videre?
   – Hva vil du endre, forsterke eller prøve på nytt?

Brukes når:

• Etter en aktivitet, workshop, prosjekt eller hendelse

• I team eller individuelt for å skape læring over tid

• For å forberede ny handling basert på erfaring

Fordeler:

• Skaper dybdelæring fremfor overfladisk evaluering

• Øker bevissthet om egne og andres handlinger

• Støtter kontinuerlig forbedring og profesjonell utvikling

• Gir struktur i gruppesamtaler og debriefer

Slik kan du bruke den i praksis:

• I grupper: La deltakerne gå gjennom trinnene muntlig i mindre grupper eller plenumsrunde

• Skriftlig: Bruk sirkelen som refleksjonsmal i journal eller arbeidshefte

• Visuelt: Tegn sirkelen på flipover eller digital tavle med post-its

Øvelse 2:

“Hva tar du med deg?” – individuell refleksjon

Deltakerne skriver ned eller sier høyt én ting de:
– Har lært
– Vil ta med seg videre
– Er nysgjerrige på nå

• Brukes når: Du vil forsterke læring og gi rom for eierskap

• Effekt: Hjelper folk å bearbeide og tydeliggjøre utbytte

 Eventuelt:

Tilbakemelding i tre setninger

Alle fullfører tre setninger (skriftlig eller muntlig):

1. “Jeg likte …”

2. “Jeg lærte …”

3. “Jeg foreslår …”

• Brukes når: Du vil ha enkel, konkret og balansert feedback

• Effekt: Gir strukturert og trygg tilbakemelding

• Tips: Kan samles anonymt eller deles i runde

 Øvelse 3:

“To pluss og en pil”

Gi to positive tilbakemeldinger (pluss) og én utviklingsmulighet (pil fremover).
Brukes både én-til-én og i grupper.

Eksempel:
– Pluss: “Du forklarte veldig tydelig.”
– Pluss: “God struktur i opplegget.”
– Pil: “Neste gang kan du bruke flere eksempler.”

Øvelse 4:

Mål og virkning – tilbakeblikk

Sammenlign oppstartsforventninger/mål med faktisk utbytte.
– Hva ønsket vi å oppnå?
– Hva fikk vi til?
– Hva står igjen?

• Brukes når: Prosessen skal evalueres i lys av oppdrag eller formål

• Effekt: Setter innsatsen i perspektiv og avdekker læring

Alternativt med Stopp- Start-Fortsett som format;

Gruppeøvelse eller individuell refleksjon:
– Hva bør vi stoppe med?
– Hva bør vi starte med?
– Hva bør vi fortsette med?

• Brukes når: Du vil ha tydelig, fremoverrettet forbedringsinput

• Effekt: Gir konstruktiv feedback uten skyld eller kritikk

• Tips: Bruk gjerne post-its eller digitalt tavleverktøy

Øvelse 5:

Retrospektiv (fra agile metoder)

Teamet ser tilbake på hva som fungerte og hva som kan forbedres.
Typiske spørsmål:
– Hva gikk bra?
– Hva kunne vært bedre?
– Hva vil vi gjøre annerledes neste gang?

• Brukes når: Du jobber i utviklings- eller læringssprint

• Effekt: Bygger læringskultur og forbedring over tid

Øvelse 6:

Følelsestermometer eller emoji-vegg

Deltakere setter en emoji, farge eller ikon som viser hvordan de opplevde prosessen (f.eks. 🟢🟡🔴 eller 😃😐😕).

• Brukes når: Du vil evaluere stemning, engasjement eller opplevelse

• Effekt: Synlig og umiddelbar stemningsindikator

• Tips: Bruk fysisk vegg, mentimeter eller tavleverktøy

Øvelse 7:

Åpen mikrofon / «talking stick» / ordet fritt

Avslutt med en frivillig runde der alle kan si noe de sitter igjen med. «Talking stick» er en ball eller en symbolsk ting som kan sendes rundt, gjerne i sirkelen til den som ønsker å ta ordet. Det er ingen plikt, ingen krav – bare et åpent rom for refleksjon, takknemlighet eller kritikk.

• Brukes når: Du vil skape et verdig og ærlig punktum

• Effekt: Gir eierskap og emosjonell forankring

• Tips: Sett en tidsramme, og la stillhet også være lov

Øvelse 8:

«Læringens landemerker» (visuell evaluering)

Be deltakerne tegne, velge bilder eller lage metaforer for:
– Høydepunkt
– Læringspunkt
– Overraskelse
– Veien videre

• Brukes når: Du vil ha en kreativ og personlig refleksjon

• Effekt: Hjelper folk å konkretisere det de har opplevd

• Tips: Bruk gjerne som galleri eller gruppepresentasjon

Kan visualiseres med et langt tau på gulvet som bøyes i ulike høydepunkter, nøytrale linjer eller nedturer, og med symboler som metaforisk viser læring på veien (f.eks. blomster for høydepunkt, steiner for læring, skjell for overraskelse etc.)

Øvelse 9:

Tallerken på ryggen

Formål: Å gi hverandre positiv og personlig tilbakemelding – styrkende og synliggjørende.

Slik gjør du det:

1. Hver deltaker får et ark (A4 eller papp-tallerken) teipet på ryggen.

2. Alle går rundt i rommet og skriver korte, positive meldinger på hverandres "tallerkener" – anonymt eller med navn.

3. Du kan skrive om:
   – Noe du setter pris på ved personen
   – En kvalitet du har lagt merke til
   – Noe vedkommende har bidratt med i gruppa

4. Etter 10–15 minutter tas "tallerkenene" av og leses individuelt i stillhet.

 Tips:

• Spill rolig musikk underveis for å skape trygg stemning

• Be folk skrive konkret og ærlig, ikke bare generelt hyggelig

• Øvelsen passer best når deltakerne har hatt litt tid sammen og kjenner hverandre

Effekt:

• Styrker fellesskap, selvfølelse og relasjoner

• Gir varig verdi – mange beholder tallerkenen i årevis

• Bidrar til god og verdig avslutning på en prosess

Øvelse 10:

Reflekterende team

Formål: Å skape rom for dyp lytting, refleksjon og nye perspektiver – uten diskusjon eller rådgivning. Metoden brukes ofte i veiledning, utviklingsarbeid og prosesser med behov for nye blikk på en utfordring eller et tema.

Slik fungerer det:

1. En deltaker eller gruppe presenterer en case, problemstilling eller erfaring de ønsker å få refleksjon rundt.

2. Det reflekterende teamet (ofte 3–6 personer) lytter aktivt og i stillhet mens casen presenteres. De stiller ikke spørsmål og gir ikke direkte råd.

3. Deretter trekker presentøren seg litt tilbake (f.eks. fysisk eller bare ved å være stille), og teamet snakker sammen høyt – med hverandre, ikke til presentøren – om hva de tenker, undrer seg over, kjenner seg igjen i eller legger merke til.

4. Når teamet er ferdig, kommer presentøren tilbake og deler hva hen tar med seg av refleksjoner, uten diskusjon eller behov for avklaring.

Regler for det reflekterende teamet:

• Ikke gi råd eller løsninger

• Snakk i undrende og utforskende form: “Jeg lurer på om …”, “Det fikk meg til å tenke på …”

• Snakk til hverandre, ikke til casen eller presentøren

• Vær nysgjerrig, ikke dømmende

Effekt:

• Skaper et trygt og reflekterende rom uten press

• Gir nye perspektiver og innsikter uten at noen “blir fikset”

• Egner seg spesielt godt i profesjonelle læringsfellesskap og samskapingsprosesser

Bruksområder:

• Veiledning (individuelt eller i grupper)

• Ledelsesutvikling og praksisfellesskap

• Kompleks problemløsning eller casearbeid

• Teamrefleksjon og relasjonsarbeid