Design Thinking er en kreativ og brukerorientert metode for å løse komplekse problemer, utvikle nye løsninger og skape innovasjon. Den bygger på forståelse for brukernes behov, eksperimentering, tverrfaglig samarbeid og rask testing av idéer. Prosessen er iterativ, det vil si at man lærer og justerer underveis.

Metoden brukes i både privat og offentlig sektor – særlig i tjenesteutvikling, produktdesign og forbedringsarbeid.

Kjennetegn ved Design Thinking:

• Setter brukeren i sentrum

• Kombinerer analyse og kreativitet

• Jobber i faser, men fleksibelt og læringsorientert

• Vektlegger prototyping og tilbakemelding

• Fremmer tverrfaglig samarbeid og samskaping

De fem fasene i Design Thinking:

1. Empati – Forstå brukerne
   Observer, intervju og sett deg inn i brukerens perspektiv. Hva er behovet bak behovet eller utfordringen?

2. Definere – Tydeliggjøre utfordringen
   Avgrens og omformuler problemet basert på innsikten:
   "Hvordan kan vi hjelpe … med å … når …?"

3. Idéutvikling – Generere muligheter
   Tenk åpent og kreativt – mange idéer, lite sensur. Bruk kreative teknikker.

4. Prototype – Lag en konkret løsning
   Lag en enkel modell eller testversjon av løsningen – det kan være en skisse, et rollespill eller en fysisk modell.

5. Teste – Prøv ut og få tilbakemelding
   Vis løsningen til brukere og få ærlig respons. Hva fungerte? Hva må justeres?

(Prosessen går ofte tilbake til tidligere steg – det er normalt og ønsket.)

Fordeler med Design Thinking:

• Skaper løsninger som faktisk treffer brukernes behov

• Gir rom for kreativitet og tverrfaglig innsikt

• Reduserer risiko ved tidlig testing

• Bygger eierskap og engasjement i utviklingsprosesser

Mer om design thinking ressurser og verktøy kan en finne her:

https://www.ideo.com/post/design-kit

https://www.designkit.org

https://www.ideou.com/pages/design-thinking

https://dschool.stanford.edu

Eksempel: Design Thinking i NAV-kontor

Formål:
Å forbedre opplevelsen for unge som søker økonomisk sosialhjelp for første gang.

Gjennomføring (2–3 dager eller i sprintform)

1. Empati

• Intervju unge brukere, observer oppmøte, lytt til frustrasjoner og behov

2. Definere

• Problemstilling:
  "Hvordan kan vi gjøre det tryggere og enklere for unge å forstå og gjennomføre søknadsprosessen?"

3. Idéutvikling

• Tverrfaglig gruppe (veiledere, unge, designere) utvikler forslag til løsninger
  Eksempler: Bedre veiledning på nettsiden, egen introduksjonstime, visuell søknadsguide

4. Prototype

• Lag en enkel, visuell flyt eller brosjyre – test den i møte med unge brukere

5. Teste

• Få tilbakemeldinger: Hva var uklart? Hva skapte trygghet? Hva mangler?